Fjell og tunell, Vikingtour dag 3

Dagen i dag startet med en tur gjennom Lærdalstunnelen, som er verdens lengste bilveitunnell (http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rdalstunnelen). Sikkert et ganske spesielt syn for bilister å se rundt 200 syklister i midten av denne særdeles lange tunnelen.

Her fra en stopp inne i Lærdalstunnellen for å slippe forbi bilkøen bak.

Da vi endelig kom oss ut i den andre enden var det en kjapp stopp for å fylle flasker, og stappe en banan i munnen før det var klart for å kjøre den delen av etappen som har tidtagning (racingdelen). Som i går bringer vi hver våre historer fra turen siden vi ikke kjørte sammen.

Utsikt fra toppen: Fjellseter med Hurrungane og Skagastølstindane i bakgrunnen. Norges mest alpine fjellområde. Vi passerer rett under Hurrungane i morgen.

Tom Atles tur opp Aurlandsfjellet
Dette var en relativt ukomplisert dag, da det rett og slett handler om å finne den rette farten/belastningen du kan holde over en gitt periode. Som i går var wattmåleren til god hjelp, og jeg startet konservativt siden jeg kjente gårsdagen godt i beina :-) Det viste seg å være et greit valg da jeg kjørte hele fjellet på veldig jevn belastning. 1 time og førti minutter tok herligheten, og som i går var solen oppe og smilte fra skyfri himmel. Skillet etter sykkeltrøye og bukse begynner nå å bli ganske solid :-) Vel oppe var det kalas fra arrangørens side med overflod av kalorier å fortære. Dagen i dag var egentlig ganske kort, og langt i fra så utmattende som gårsdagen. I morgen venter en etappe som vi tror kan være temmelig tøff! Da går ferden fra Lærdal til Skjolden via Øvre Årdal, og over Berdalsbandet. Uansett er stemingen i blandt deltagerne særdeles god da flere etterhvert har kjørt i grupper sammen og blitt bedre kjent.

Marianne i vakre Lærdal før start.

Mariannes tur opp Aurlandsfjellet
Ikke for å klage på været, men det føltes i overkant varmt oppover fjellet i dag. Men for en naturperle arrangøren har lagt traseen gjennom! Så høy puls og overopphetingen er allerede glemt, det var en super tur opp de ca 1300 høydemeterne, og med godt samarbeid med et par karer på toppen, så føyk vi i mål på ca 2 timer. Personlig synes jeg at stigningen fra Aurland er hardere enn fra Lærdalssiden, men det er jo meget mulig at jeg begynner å bli sliten - og det er som forventet :-)

God stemning ved målgang oppe på Aurlandsfjellet!

Dag 2

I dag var det klart for den første ordentlige etappen i Vikingtour. Vi startet på Beitostølen, og gjorde først unna en rolig tur til tettstedet Ryfoss, hvor den reelle starten gikk. Herfra gikk turen over Filefjell og ned til Lærdal før en skikkelig stigning på 1000 høydemeter tok oss nesten opp til toppen av Aurlandsfjellet. Vi kjørte for våre egne sjanser, så vi hadde ikke planlagt å se noe særlig til hverandre før vi var i mål. Derfor har vi også to helt forskjellige historer om dagens forløp.

Utrolig vakkert i Lærdal. Nasjonalromatikk på sitt fineste.

Her er Tom Atles opplevelser fra etappen:
På forhånd hadde vi blinket ut denne etappen som en av etappene det ville stilles noen taktiske krav til. Som forventet gikk det fort fra start, men det var greit å henge med da det var ganske karftig motvind. Langs med Vangsmjøsa skiftet det imidlertid til sidevind, og det er ikke helt greit å plassere seg gunstig i et felt da. Når vi nådde Filefjell ble hovedfeltet smadret av høy fart, og jeg ble visst hengende godt etter. Over Filfjell kjørte jeg solo, noe som er svært lite gunstig :-) I det vi begynte nedkjøringen til Lærdal ble jeg kjørt inn av en gruppe på tre, og vi samarbeidet fint nedover dalen i vanvittig flotte og spektakulære omgivelser. Vi støvsugde traseen for ryttere som hadde falt av underveis, men mistet noen også. Når vi nådde Lærdal var vi en gruppe på 6-7 stykker. Da gjensto indrefileten av dagens etappe, nemlig 1000 høydemeter på Aurlandsfjellet. Med wattmåler er dette i grunnen ganske enkelt, man velger seg en passende intensitet som man vet at man kan holde over tid, og holder seg til denne. Som sagt så gjort, og etter en drøy time var målgang i sikte. Utskeielsen tok fire timer og 40 minutter, kvalifiserte til en 17-plass i sammendraget i hans årsklasse etter denne etappen. Hvor fornøyd er man så med dette? Tja, sånn passe tenker jeg. Det er helt opplagt at det hadde vært mulig å kjøre taktisk bedre enn det som faktisk ble gjort, men når skaden er skjedd så er det vel bare å gjøre det beste utav det. I morgen skal vi opp Aurlandfjellet fra andre siden, og det blir nok litt enklere å forholde seg til :-)

Dagens høydeprofil. Vi snakker skikkelige fjell her altså!

Her er Mariannes opplevelser av dagen:
Veldig nervøs i starten siden jeg aldri har ligget midt i et stort felt før. Fant fort en stor gruppe å kjøre med, og etter en del slitsomme rykk og napp ble det faktisk satt i gang rulle. Siden jeg er veldig dårlig til å anslå mengder og lengder, tipper jeg det var mellom 50 og 80 i denne rulla. Rulla sprakk da vi startet på Filefjellstigningen og jeg havnet i en særdeles hyggelig gruppe. Ble "kjent" med flere da tempoet var i snakkefart. Vi kjørte mer eller mindre sammen helt til Lærdal og en kar fra Foss sport tok rollen som en utmerket kaptein for gjengen. Vi kjørte veldig bra, men ikke superfort - og det var bra siden stigningen til Aurland er veldig krevende. Varmt og tungt, men kjørte på watten :-) Er ikke sikker på tiden, men dette var en vidunderlig flott tur og er superglad for at det ble en positiv opplevelse på mange måter :-)

Marianne sjekker chippen før start i Ryfoss.

Fjellet baby!

Tilbake på hotelrommet etter prologen og tid for oppsummering... Egentlig utrolig hvor sliten man kan bli av 10 minutter med sykling gitt. Prologen var en kort (3,5km?) og 170 høydemeter høy affære med kun en hensikt: Å få på plass så mye melkesyre som er praktisk mulig ;-) I vårt tilfelle kan vi vel si at arrangøren lyktes med det.

Marianne gir alt hun har å gi!

Marianne startet kl 1610, med startnummer 10, og bla forbikjørt av 2 jenter helt på slutten. De jentene hadde krutt i beina! Sluttiden ble 11,58.


Tom Atle startet kl 1722, med startnummer 82. Han klarte imidlertid ikke å starte computeren sin på startstreken, og i skrivende stund har vi ikke tilgang på noen resultater. Det vi vet er at han også klarte å gå totalt i kjelleren.

Tom Atle med melkesyre opp over øra i særdeles vakre omgivelser.

Men tilbake til overskriften. Nå er vi på fjellet, være er strålende, og vi er i gang!

8,5 minutt med Tom Atles lidelse kan sees HER (Obs: beregnet på treningsgeeks!).

Vi satser på å komme tilbake med en ny rapport i morgen, da fra Lærdal.

Update: Tom Atle kjørte på 10,08 og ble nummer 18 i sin årsklasse (klasse 40-årskrise). Marianne ble nummer 7 i sin årsklasse (klasse fiin årgang).

Dagen før dagen

Paralellt med tyvtitting på Tour de France pakkes det og gjøres klar til avreise i morgen tidlig. Som alltid når det pakkes så ender vi opp med en uforskammet mengde med klær og utstyr. Mengden med gels og energibarer sier også noe om energien som skal forbrennes i løpet av den kommende uken...

Geler og barer i stooore mengder.

Siden vi aldri har forsøkt noe lignende så er det litt sommerfugler i magen. Vikingtour starter i morgen med en prolog på 5 km, og må betraktes som en liten forrett til det som skal komme. Vi gleder oss til å komme i gang etter å ha gjennomført en veldig rolig uke for å samle overskudd (treningsbelastning illustrert under).

Her er et lite innblikk i treningbelastningen  til Tom Atle frem til i dag.

Vi har forsøksvis gått igjennom alle etappene i Vikingtour, og analysert hvilke etapper som kan gi oss en skrell, og hvilke som er mer straightforward. Vi mener at dag 2, dag 4 og den siste dagen vil ha størst potensiale for taktiske bommerter. De øvrige dagene tror vi vil være greiere rent taktisk da det vil være helt opp til oss selv hvor godt eller dårlig resultat vi vil få.

I klassisk 40års krisestil har vi selvsagt også gått i kjøpefella og handlet inn supelette klatrehjul til touren. Tom Atle fikk helt noya da han så forskjellen på wattkraft som var nødvendig for å drive tyngre hjul i bratt terreng, så vips så ble det til at det ble kjøpt inn to sett med Shimano Dura Ace 9000 CL24 som veier latterlige 1364 gram!

Også var det værmeldingen da:

 

Vi kommer tilbake med en ny rapport i morgen etter å ha gjennomført prologen.

Bratte dager

Da har vi besøkt Lærdal og Lom for å sjekke ut deler av traseen til Vikingtour. I løpet av fem dager har vi kjørt like mange tusen høydemetre, og vel så det. Hva kan vi si? Joda, det blir mye bratt oppover, det er helt klart, og etappen som går opp til Juvasshytta blir i særklasse med mange partier med opptil 18% stigning og målgang på 1800 moh. Cluet er imidlertid at denne etappen kommer på den nest siste dagen, etter å ha kjørt Sognefjellet først.

Ved siden av å ha kjørt en del i oppoverbakke så er vi atter en gang stumme av beundring for hvor vakkert landet vårt er, og heldige med været var vi under dette oppholdet. Det krysser vi fingrene for at vi er når rittet går av stabelen også.

Marianne nær toppen av Aurlandsfjellet.

Treningsmessig har dette vært en super uke, og vi har notert oss personlige rekorder på wattmålinger denne uka over. Begge to satte ny 20 minutters pers i går da vi kjørte en hard intens bakke fra Vågåvannet opp mot Valdresflye. Tom Atles økt kan du se HER.

På tross av at vi var ganske heldige med været så har vi allievel fått erfare hvor fort været skifter, og hvor stor temperaturforskjell det er i den norske fjellheimen. Vi har kjørt en del i alpene og Dolomittene, men temperaturforskjellene her på berget er nok mer betydelige.

Nå venter det to uker med noe mindr mengde med trening, og noe mer blanding av lav og høyintensitetsøkter før det braker løs.

Marianne på vei opp mot Juvasshytta.

Siste finpuss

Da er vi klare for siste finpuss på treningen, og hva er vel bedre enn å trene på det vi skal gjennom? Vi reiser med andre ord opp til området for årets vikingtour. Vi har planer om å trene i bakkene vi skal kjøre litt senere i juli. Treningsmengdene er for øyeblikket solide, og forrige helg hadde vi en liten session på Gaustatoppen. Gaustatoppen er vel det beste man finner på østlandet av ordentlige bakker, og vi merket vel ganske tydelig på kroppene våre at vi ikke hadde kjørt nok ordentlige bakker. Vi håper at det vil endre seg når vi får kjørt igjennom et utvalg av de bakkene som vil være sentrale i rittet. I tillegg skal vi passe på å kose oss litt i samme slengen.

Trening

Den store kloke boken

Over ser du forsiden på "bibelen" hvor vi har hentet mye av opplegget vi følger i oppkjøringen til Vikingtour. Boken har vært svært nyttig for oss for å få til en god periodisering av treningen vår, med nyttige innspill til ulike økter. Vi føler begge at boken har fått oss et nivå videre. I år har vi også gått til anskaffelse av wattmålere på syklene våre, noe som vi opplever som nyttig på flere områder, både i treningssituasjoner og i rittsituasjoner.

Mht. mengde så tener vi etter en årsplan på hhv. 400 timer for Marianne, og 500 timer for Tom Atle. Så langt i år er følgende mengde gjennomført:
Tom Atle har trent ca 250 timer, og Marianne har trent ca 180 timer. Så langt føler vi at vi ligger godt an, og har hevet nivået vårt fra tidligere sesonger. Tom Atle har en terskel på ca 270 watt, eller ca 3,7 watt pr kg kroppsvekt. (Til sammenligning har de beste sammelagtrytterne i verden rundt 6 watt pr kg kroppsvekt, så det er et bra stykke igjen kan du si:-)

Oversikt over periodisering og gjennomført mengde trening.

 Watt? What?
Som nevnt over har vi gått til anskaffelse av wattmålere på syklene våre. Tidligere har vi benyttet oss av puls som parameter for å styre intensiteten på treningen vår. Til å begynne med er watt som måleparameter noe forvirrende da dette måles med millimeterpresisjon, og varierer veldig mye i løpet av en sykkeltur. Etterhvert så har vi fått litt grepet på dette, og kontroll på intensiteten i øktene har blitt mye bedre. I tillegg så begynner vi å få et ganske presist mål på hva vi kan tåle av belastning over noe tid. Vi kan også teste kapasiteten vår med jevne mellomrom for å vite med sikkerhet at treningsopplegget fører oss i riktig retning. Et eksempel: I dag skal vi kjøre Gaustatoppen, og i inngangen av bakken vet vi hvilken belastning vi bør tåle, og kan derfor legge oss opp mot denne intensiteten uten å frykte å gå på en smell. I praksis betyr dette å legge seg tett opptil terskel. Terskelwatt er et begrep som forteller hvor mange watt (gjennomsnittlig) du kan trå i løpet av en time, noe vi har testet.

Periodisering
Vi har delt opp sykkelsesongen i ulike perioder med tanke på å ha to formtopper. Den første i Vikingtour, den neste til sykkelbirken. Året startet med at vi hadde et lite treningsopphold på Tenerife, hvor vi fikk syklet litt bakker. Perioden frem til sykkelsesongen ble hovesakelig benyttet til skigåing, med en joggetur kastet inn i ny og ne for variasjonens skyld. Sykkelsesongen har vi delt opp i følgende perioder: Base 1, Base 2, Base 3, Build 1, Build 2, og en Peakfase. Ukesperiodiseringen er delt opp i treukers syklus, hvor to uker har stor mengde, så en med mindre (recovery).

Innblikk
Hvis noen skulle være nysgjerrige på den konkrete treningen så har Tom Atle åpnet sine økter for allmenheten HER.