Dag 2

I dag var det klart for den første ordentlige etappen i Vikingtour. Vi startet på Beitostølen, og gjorde først unna en rolig tur til tettstedet Ryfoss, hvor den reelle starten gikk. Herfra gikk turen over Filefjell og ned til Lærdal før en skikkelig stigning på 1000 høydemeter tok oss nesten opp til toppen av Aurlandsfjellet. Vi kjørte for våre egne sjanser, så vi hadde ikke planlagt å se noe særlig til hverandre før vi var i mål. Derfor har vi også to helt forskjellige historer om dagens forløp.

Utrolig vakkert i Lærdal. Nasjonalromatikk på sitt fineste.

Her er Tom Atles opplevelser fra etappen:
På forhånd hadde vi blinket ut denne etappen som en av etappene det ville stilles noen taktiske krav til. Som forventet gikk det fort fra start, men det var greit å henge med da det var ganske karftig motvind. Langs med Vangsmjøsa skiftet det imidlertid til sidevind, og det er ikke helt greit å plassere seg gunstig i et felt da. Når vi nådde Filefjell ble hovedfeltet smadret av høy fart, og jeg ble visst hengende godt etter. Over Filfjell kjørte jeg solo, noe som er svært lite gunstig :-) I det vi begynte nedkjøringen til Lærdal ble jeg kjørt inn av en gruppe på tre, og vi samarbeidet fint nedover dalen i vanvittig flotte og spektakulære omgivelser. Vi støvsugde traseen for ryttere som hadde falt av underveis, men mistet noen også. Når vi nådde Lærdal var vi en gruppe på 6-7 stykker. Da gjensto indrefileten av dagens etappe, nemlig 1000 høydemeter på Aurlandsfjellet. Med wattmåler er dette i grunnen ganske enkelt, man velger seg en passende intensitet som man vet at man kan holde over tid, og holder seg til denne. Som sagt så gjort, og etter en drøy time var målgang i sikte. Utskeielsen tok fire timer og 40 minutter, kvalifiserte til en 17-plass i sammendraget i hans årsklasse etter denne etappen. Hvor fornøyd er man så med dette? Tja, sånn passe tenker jeg. Det er helt opplagt at det hadde vært mulig å kjøre taktisk bedre enn det som faktisk ble gjort, men når skaden er skjedd så er det vel bare å gjøre det beste utav det. I morgen skal vi opp Aurlandfjellet fra andre siden, og det blir nok litt enklere å forholde seg til :-)

Dagens høydeprofil. Vi snakker skikkelige fjell her altså!

Her er Mariannes opplevelser av dagen:
Veldig nervøs i starten siden jeg aldri har ligget midt i et stort felt før. Fant fort en stor gruppe å kjøre med, og etter en del slitsomme rykk og napp ble det faktisk satt i gang rulle. Siden jeg er veldig dårlig til å anslå mengder og lengder, tipper jeg det var mellom 50 og 80 i denne rulla. Rulla sprakk da vi startet på Filefjellstigningen og jeg havnet i en særdeles hyggelig gruppe. Ble "kjent" med flere da tempoet var i snakkefart. Vi kjørte mer eller mindre sammen helt til Lærdal og en kar fra Foss sport tok rollen som en utmerket kaptein for gjengen. Vi kjørte veldig bra, men ikke superfort - og det var bra siden stigningen til Aurland er veldig krevende. Varmt og tungt, men kjørte på watten :-) Er ikke sikker på tiden, men dette var en vidunderlig flott tur og er superglad for at det ble en positiv opplevelse på mange måter :-)

Marianne sjekker chippen før start i Ryfoss.