Epilog

Et fantastisk eventyr er over, og tiden har kommet for en oppsummering av hva vi har opplevd i løpet av en hektisk uke med Viking Tour. 

På vei ned fra Beitostølen lørdag hadde vi en kollektiv Tour-hangover, både fysisk og mentalt. Vi har aldri vært så slitne før, naturlig nok siden vi aldri har syklet et etapperitt tidligere. På tross av å være ekstremt slitne så var vi også litt triste for at det var over. Dette var sesongens hovedmål for oss, og da er det litt rart at det plutselig er slutt

Målgang dag 4 på Oscarshaug rett ovenfor Turtagrø på Sognefjellet.

Siden påmeldingen ble gjort i fjor høst har det meste av det vi har foretatt oss treningsmessig vært med tanke på å gjennomføre Viking Tour med best mulig margin. Vi visste det ville bli utfordrende med mange timer på sykkelsetet og med mange høydemetre som skulle bestiges. Forberedelsene  vi har vært gjennom tror vi er de beste vi ville klart med tanke på tid, kostnader og forutsetninger som har vært mulig å putte inn i dette prosjektet. Wattmålinger og innkjøp av klatrehjul i siste liten til tross - det er så mange ting som har spilt sin rolle for at Viking Tour ble en av tidenes opptur for Tom Atle og Marianne. Strålende vær dag etter dag, vidunderlig nydelig natur og fantastiske mennesker med et felles mål ble både fundamentet og rammene for denne opplevelsen. 

Målgang på Valdresflye siste dag! Ingvill jubler!

Det var til å bli rørt av at crewet bak dette arrangementet bruker av sin tid midt i juli for å sørge for at vi deltakerne får en så smooth og behagelig opplevelse som mulig. Til tross for endringer i forhold til opprinnelige planer og sånt spilte ingen rolle for stressnivået. Bagasjen ble hentet utenfor hotellet og jammen stod den ikke plassert foran neste hotell på vår ferd. Barske og myndige motorsyklister bidro til både syklisters og biltrafikanters sikkerhet. Spesielt gjennom Lærdalstunnellen fikk vi oppleve hva deres tilstedeværelse betydde. Tror de som passerte oss syntes det var et spektakulært syn med såååå mange syklister inni tunnellen. Og tanken og takken går også til de som har fraktet godsaker som cola, bananer, seigmenn, brødskiver mm til matstasjonene og sørget for at alle har minst hatt to føtter i bakken ved de obligatoriske stoppene. Massører og fotografer har også hatt sitt å henge fingrene i, og vi vet at førere av masterbil, skiltsjef, tidtakningssjef også har hatt sine timer på post for å gi oss muligheten for å sykle denne turen. Beklager om vi har glemt noen, men vi ønsker spesielt å rette en stor takk til Lødingen sykkelklubb og rittets far, Geir Ellingsen. Verden blir så mye rikere med ildsjeler som han!

Rittsjef og ildsjel Geir Ellingsen.

Traseen: Rittet har en ny trase hvert år, og vi har bare syklet en gang så øvrige år kan vi ikke si noe om. Men hvilken indrefilet av Norge arrangøren hadde plukket ut til årets rundtur. Traseen kan minne litt om turrittet Jotunheimen rundt, som starter i Lærdal og går over Filefjell, Valdresflye og Sognefjell før målgang i Sogndal, men andre veien. I tillegg har løypesjefen lagt inn stigninger både her og der som gjør etappene meget krevende. I tillegg til prologen er to av de øvrige dagene kortere, uten flytting til nytt bosted, noe som gir en liten form for "hvile". At det den ene dagen ble kjørt opp Aurlandsfjell, og den andre dagen ble arrangert en tempoetappe gjør i alle fall til at deltagerne kan ta litt lettere på disse dagene om det skal være ønskelig. Med været vi fikk i årets ritt ble vi uansett presentert fjell og fjordnorge fra sin fineste side. 

Marianne i naturskjønne omgivelser på Aurlandsfjellet.

Om vi skal komme med noe innspill til hvorledes rittet kan arrangeres så er Vikingtour et ritt som helt klart favoriserer de klatresterke. Det hadde kanskje åpner rittet litt mer om etappene hadde vært mer variert, kanskje en lengre flat tempo, en litt klassikerorientert etappe, og vips så hadde rittet kanskje blitt enda mer åpent med tanke på sammenlagtresultatene og flere ulike etappevinnere. For vårt vedkommende så plasserte vi oss begge sånn ca midt på resultatlistene i hver våre aldersklasser. Det er vi godt fornøyde med, for nivået på deltagerne i toppen her er høyt. Sammenlagt resultatliste etter siste etappe kan lastes ned HER.

Marianne på tempoen i Gaupne.

Men rittet hadde ikke vært det samme uten de andre syklistene. Som både var konkurrenter, medmennesker og venner. Det var mulig å skape allianser og ha hyggelig selskap opp de mange fjellsidene som ble forsert samtidig som samarbeid på flatene gjorde reisen kortere i tid og mer sosialt. Takk til alle dere vi møtte på vår vei og som inspirerer oss videre. Det er jo bare til å ta seg av hatten for Einar på 85 som fullfører hele rittet med stil, en nybakt mor med ammestasjon der vi andre har sørget for eget påfyll, superklaterere som fyker oppover fjellsidene, folk som er supersterke på tempo for å nevne noe. Vi er så imponerte over alle bragder som er utført i dette rittet, og hva folk gjør utenom. Ironman, Norseman, maraton på den kinesiske mur, Oslo-Malmø, NM-deltakere og ultraløping er visst helt vanlig delta i i denne gjengen. Nivåmessig føler vi det har vært knivet hardt blant de beste og sterkeste samtidig som andre har vært på ekspedisjonen uten å bry seg om sluttiden for etappen. Dette viser igjen hvilken bredde dette arrangementet har. Rene skrytelista dette her, men det er vår ærlige følelse etter å ha kommet hjem og fordøyd inntrykkene. Det er ingenting å nøle etter - det anbefales å prøve dette selv

Så gjenstår et stort HURRA!! Vi klarte målet for denne sesongen, og vi har hatt en supermagisk opplevelse! Dette var over all forventning :-)